Norsk Lerk
Lerk er et bartre som i motsetning til andre bartrær feller nålene på høsten. Den store andelen kjerneved med høyt innhold av harpiks og olje, har en bestandighet mot råte som kan sammenlignes med kjerneved av furu. Lerk vokste naturlig i Skandinavia for 9.000 år siden, det vil si etter siste istid. Arten forsvant senere av ukjente årsaker. Lerk som i dag finnes i Skandinavia, er innført av mennesker. I Norge er blant annet bygg som Sametinget, Kulturhuset «Flygelet» på Lillehammer, Hamar Rådhus og Hardangervidda Nasjonalparksenter kjent for å ha benyttet lerk som ytterkledning.
Lerkeved har tydelig markerte årringer, og ligner på furu. Kontrasten mellom den lyse vårveden og den mørke, ofte brede sommerveden gjør årringene enda mer utpreget enn hos furu. Kjerneveddannelsen starter ved 10-15 års alder. Hos trær som er 20 år og eldre, opp-tar kjerneveden 70-90 % av stammevolumet, og utgjør derved nesten dobbelt så stor andel av stammetverrsnittet sammenlignet med furu i tilsvarende alder. Andelen av yteved holder seg konstant gjennom hele treets levetid (Martinsson 2000). Dette er forskjellig fra kjerneveddannelsen man ser hos furu, hvor kjerneveddiameteren vokser med i underkant av en årring i året når treet er blitt 20-40 år. Yteveden er gulhvit, og kjerneveden er rødbrun med store mengder harpiks og høyt oljeinnhold. Harpiksandelen i kjerneved fra europeisk lerk er 4-5 %, og tilsvarer det man finner i kjerneved av furu (Træbranchens Oplysningsråd 1998).
• Kjerneved kan benyttes utendørs på linje med kjerneved av furu
• Kjerneved har god holdbarhet, unntatt ved jordkontakt
YTE Europeisk lerk, brannimp. og malt
YTE Sibirsk lerk, brannimp. og malt
YTE Lerk Europeisk
YTE Brannimp Sibirsk lerk
YTE Lerk Sibirsk
Lerk anbefales ikke brukt i jordkontakt, da holdbarheten langt fra er like god som den man finner hos tradisjonelt impregnert virke (klasse A). De viktigste anvendelses-områdene for kjerneved av lerk er utendørs uten jordkontakt, som for eksempel:
• klednings- og fasademateriale
• terrassebord
• utemøbler
• lekeapparater uten jordkontakt
• støyskjermer
• takspon
Lerkevirke har stor kjernevedandel. Yteveden har liten holdbarhet, og kan ikke brukes på samme måten som kjerneveden. Det betyr at materialer som brukes ubehandlet utendørs, bør inneholde 100 % kjerneved. Innendørs kan lerk anvendes til tradisjonelle funksjoner som paneler og møbler. Virkets utseende og hardhet gjør det dessuten egnet til gulvbord.
Lerk er lett å bearbeide, men de store harpiksmengdene kan gi problemer ved høvling, og gjør virket vanskelig å lime.
Lerk har lett for å sprekke ved spikring. Skruing med forborede hull anbefales derfor. Deformasjon og endesprekk kan være et problem ved tørking.
Fargeendringer:
På samme måte som ubehandlet trevirke av andre treslag og impregnert furu, vil lerk med tiden endre farge.
Lerk går fra å være brungul til sølvgrå og eventuelt svart.
Fargen som oppstår på trevirket skyldes nedbrytning av vedceller på grunn av sollys, og farge fra soppen Aureobasidium pullulans. Aureobasidium pullulans er meget hardfør og kan ikke unngås helt, selv ved bruk av oljer med soppdrepende midler. Sopparten gir trevirket farge, men svekker det ikke. Hvis mengden av sopp blir stor nok, kan den tvert i mot beskytte trevirket mot nedbrytning fra solens ultrafiolette lys.
Ultrafiolett lys bryter ned lignin i celle-veggene, og når nedbrutte celledeler vaskes ut av regnvann, får trevirket et sølvgrått utseende. Dersom det ikke skjer en utvasking vil gråning som resultat av solnedbrytning utebli (Træbranchens Oplysningråd 2001). Hastigheten på fargeforandringen som Aureobasidium pullulans gir, varierer først og fremst med luftfuktighet. Jo tørrere luft, jo fortere fargeforandring. På bygg med panel av ubehandlet lerk er det en generell oppfatning at sydvegger får jevn gråfarge, mens det på nordveggen kan oppstå svarte rennemerker. Når soppen først har etablert seg på en overflate, er overflatebehandling nytteløst, da soppen vil vokse gjennom denne.
Et problem med å bruke ubehandlet trevirke, kan være at fargeendringen ikke blir homogen på en og samme vegg. Jevn gråfarge oppnås bare ved å ha jevne flater av trevirke, med samme tilgang på lys og fuktighet. Fargeforskjeller på ubehandlet lerkevirke er vanskelig å unngå. Utfordringen ligger i å konstruere på en slik måte at man unngår detaljer som samler fuktighet og gir svarte rennemerker. Takutspring er en mulighet for å forhindre regnvann i å få direkte kontakt med trevirket. Hvorvidt lerkepanel under større takutspring kan holde sin naturlige farge over tid, er det delte meninger om i ulike fagmiljøer.
Forbehandling av materiale utsatt for soleksponering eller jernvitrinol, kan være en metode for å sikre jevn gråfarge.